India: pranayama
Ordet pranayama kommer fra sanskrit: prana (livskraft, pust) og ayama (å utvide eller styre). I Patanjalis Yogasutra – en samling korte læresetninger som vanligvis dateres til de første århundrene etter vår tidsregning – er pranayama det fjerde av yogaens åtte ledd. Tekstene beskriver regulering av innpust, utpust og pausen imellom.
På 1400-tallet skrev Svātmārāma Hatha Yoga Pradipika, en av de viktigste håndbøkene i hatha yoga. Andre kapittel handler om pust, og beskriver teknikker som fortsatt brukes i dag: ujjayi, bhastrika, bhramari, sitali, og renseteknikken kapalabhati.
For voksne med litt erfaring: én e-post hver morgen i 14 dager – uten tidsmål, aldri i vann.
Kina og Tibet: qi og indre ild
I kinesisk tradisjon har pusteøvelser vært en del av qigong og taoistisk praksis i over to tusen år. I Tibet utviklet buddhistiske yogier tummo – «indre ild» – en meditasjon med pust og visualisering. I 1982 målte Harvard-kardiologen Herbert Benson at tibetanske munker kunne øke temperaturen i fingre og tær under praksisen.
Havets folk: ama, haenyeo og Bajau
Mens yogiene trente pust i templer, levde hele samfunn av å holde pusten under vann. I Japan har ama dykket i rundt to tusen år. På Jeju i Korea dykker haenyeo fortsatt, og i Sørøst-Asia har Bajau-folket trolig utviklet en genetisk tilpasning til dykking.
1900-tallet: medisin, fødsel og fridykking
- 1950-tallet: Den sovjetiske legen Konstantin Buteyko utviklet Buteyko-metoden med vekt på roligere pust. Samtidig gjorde den franske legen Fernand Lamaze pusteteknikker kjent i fødselsforberedelse.
- 1949–1970-tallet: Moderne fridykking vokste frem i Middelhavet. Italieneren Enzo Maiorca og franskmannen Jacques Mayol tok rekordene ned mot og forbi 100 meter – historien som inspirerte filmen «The Big Blue» (1988).
- 1990-tallet: AIDA ble grunnlagt (1992), og fridykking ble en konkurranseidrett. Tabelltrening og rolig pusteopp erstattet hyperventileringen.
2000-tallet: Iceman og forskere
Wim Hof gjorde pust og kulde populært for millioner. Studien fra Radboud universitetssykehus i 2014 viste at metoden kunne påvirke stressresponsen. I 2009 holdt franske Stéphane Mifsud pusten i 11 minutter og 35 sekunder i Hyères – en AIDA-godkjent rekord uten ekstra oksygen.
I 2020 ble boka «Breath» av journalisten James Nestor en internasjonal bestselger, og i 2023 viste Stanford-studien at deltakerne som gjorde fem minutter syklisk sukk om dagen, i snitt rapporterte størst bedring i humør. Studien var liten og kort, så den er et lovende funn – ikke en fasit.
I dag
Pusteteknikker brukes i barnehager i Thailand, i morgensamlinger i India, på sykehus, i idrett og i militæret. Vi vet mer enn noen gang om hvorfor de virker – og mye gjenstår å forske på. Men det de gamle yogiene visste, gjelder fortsatt: pusten er den eneste delen av det autonome nervesystemet vi kan styre selv.
Bilde øverst: Yoga ved soloppgang (se bildekreditering). Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke medisinske råd.